Bilder fra mobiltelefon er jo like gode som fra kamera, eller?

Tja, det kommer an på er vel svaret på det spørsmålet. Jeg har nemlig fått erfare denne problemstillingen i arbeidet med å sette sammen ny klatreguide for Drammensdistriktet. Det er forøvrig den fjerde utgaven jeg bidrar til, i samarbeid med Drammen klatreklubb.

Den første klatreguiden satte vi i sammen i 1995, og den gangen var den store utfordringen å få digitalisert bilder og skisser på en god måte. Vi støtte også på tilsvarende problemer med bilder i 2003-utgaven, men skissene av klatrefeltene var nå mye enklere å håndtere da vi hadde vektorbaserte tegneprogrammer vi tegnet skissene rett inn i. Neste utgave kom i 2009, og var svært enkel å jobbe med, siden vi hadde et godt utvalg av bilder med god kvalitet. Overgangen til digitale fotoapparater var nå på et langt fremskredet stadie, og kvaliteten på kameraer, og filene de produserte var høy.

I arbeidet med 2023-utgaven fikk jeg innlevert en stor mengde med bilder som jeg raskt kunne konstatere at ikke holdt tilstrekkelig kvalitet til å bli med i en trykksak. For det første var selve komposisjonen svært ofte svak. For det andre så var den tekniske kvaliteten på bildene helt elendig, og til slutt hadde enkelte bilder vært innom photoshop i hendene på ukyndige brukere. Om jeg spekulerer litt løst rundt årsakene til svak komposisjon så tenker jeg at vi går jo rundt og tar bilder av alt mulig med mobiltelefonen i dag. Det gjør det til en dagligdags foreteelse, og noe vi i liten grad tenker over eller legger særlig vekt på. Resultatet blir veldig overfladiske og uinteressante bilder, bilder verden har sett mer enn nok av fra før.

At bildefilene har så dårlig teknisk kvalitet henger sammen med telefon-produsentenes behov for å kunne reklamere med masser av megapiksler i et slags race om å ha den høyeste oppløsningen. Dette medfører relativt triste løsninger som at man splitter en piksel fra bildebrikken i fire, og vipps så har man firedoblet antall piksler. Man har egentlig ikke høyere oppløsning, men man kan skrive at filen er på x-antall megapiksler. Problemet med denne metoden er jo at jo flere megapiksler gir større filer. For å unngå at du bruker opp all lagringsplassen på telefonen din må filene komprimeres ganske kraftig, noe som igjen ødelegger selve bildekvaliteten.

Under ser du et eksempel på et bilde tatt med en Iphone 12 og et bilde tatt med et profesjonelt kamera. Begge bildene er zoomet inn på 100% slik at vi kan sammenligne bildene på pikselnivå. Originalbildene ligger under, og litt kuriøst er de fra samme rute på klatrefeltet i Aron.

Etter den unødvendige runddansen med splitting av piksler og tung komprimering så sitter vi igjen med filer som ikke kan/bør benyttes i eksempelvis trykksaker. Joda, bildene fungerer fint på en mobilskjerm, og i sosiale medier, men i en trykksak blir dette bare grums. Jeg hadde foretrukket om filene ikke hadde blitt forstørret, og deretter kraftig komprimert, men heller gjort denne jobben i Photohop. Photoshop er nemlig et glimrende verktøy til å løse sånne jobber for de som behersker programvaren. For det er jo nemlig også et spørsmål.

Jeg har også opplevd at de som leverer annonser i liten grad vet hvordan de skal legge opp til en trykksak, hverken med hensyn til oppløsning, eller hensyn som utfallende trykk etc. Kanskje dette er i ferd med å bli en glemt kunst? Dette henger uansett sammen med at vi i større og større grad blir et digitalt samfunn, men det viser seg nok en gang at fysisk format i flere tilfeller trumfer det digitale. Vi har sett det med LP-platenes retur, og bøker gir fortsatt en bedre leseopplevelse enn noen skjerm kan tilby. De fungerer også både strømløst og offline...

Paradokset jeg har opplevd at vi har tilgang på stadig mer avansert teknologi, men vi klarer ikke å få ut bedre resultat. Et spørsmål jeg stiller meg er om vi blir late, og lener oss for mye på teknologien?

Her er originalbildene, klikk for stor versjon: